Her presenterer vi noen fortellinger slik folk har fortalt dem. Det er fortellinger fra folk i Nord Troms og Finnmark og som opplevde tvangsevakueringa og nedbrenninga av hus, hjem og hele lokalsamfunn. Alt av verdi ble tilintetgjort og landet lå øde etter tilbaketrekkina av de tyske troppene.

Folks beretninger om høstdagene i 1944 er mangfoldige. Det er beretninger om oppbrudd fra lokalsamfunn som noen steder i noen år hadde bestått av lokalbefolkningen og tyske soldater. I mange tilfeller ble evakueringen først en flukt i fjellene. De som hadde buskap tok det med seg, for egen livberging, men også fordi man hadde et ansvar for dyrene og kanskje også et håp om at man kunne vende tilbake til sitt hjem når krigen var over. Det var også en oppfordring fra norske myndigheter om ikke å etterkomme evakueringsordren, det ville komme hjelp fra norske myndigheter. Det fortelles at høsten var mild i 1944, og det gjorde nok flukten og oppholdet i fjellene og transporten sørover mye enklere enn det det kunne ha blitt med en streng høstkulde, mye snø og stormer. 

Fortellingene er delt inn etter hjemkommune under 2. verdenskrig. Flere kan bli lagt til. 
Det er også noen fortellinger fra steder i sør som tok imot flyktningene.