Av Mearrasiida
Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) har tvangsevakueringa som tema også i år, siden det er 75 år siden evakueringshøsten og brenninga av Finnmark og Nord-Troms i 1944. I en lunsjpause på senteret fikk vi høre denne fortellingen:
Alfred Bergersen i Porsanger fortalte for mange år siden: En kjent predikant og politiker kom med lokalen til Kolvik etter evakueringa. Folk stimlet sammen om han og ville høre hvordan han hadde hatt det. Han kunne fortelle: «Jeg hadde hørt om hedninger, men nå har jeg bodd sammen med hedninger. De driver med en ku og noen sauer sånn som vi har her, men så leser de Adresseavisen, den dupeste høyreblad.»
Av Solveig Tangeraas, Kolvik i Porsanger
Før krigen var Kolvik en typisk sjøsamisk bygd hvor folk levde stort sett av småbruk og fiske. Kolvik var et sentralt sted med butikk, posthus, fiskebruk, dunrenseri, barnehjem, skole, tinghus, lensmann og det var anløp av lokalbåt hvorfra varene ble fraktet videre med hest og slede til Lakselv og Karasjok.
Optimismen var stor blant folket, selv om alle hus ble brent 6.november 1944.
Av Hartvig Johansen, Jonsnes i Porsanger
Minner fra etterkrigstiden
I min barndom var det ikke noe som kaltes for lommepenger. Det kunne hende at jeg av og til fikk en to-øring, og var jeg riktig heldig kunne det vanke noe mer. En sjelden gang kunne jeg få en 50-øring av en gammel onkel eller bestefar, og det var mye penger på 1940-tallet. Men vi ungan var oppfinnsomme.
Krigen var over, og det lå verdifulle metaller etter Hitlers hær som vi fort fant ut kunne omsettes til penger hos skraphandleren i Billefjord. For tomhylser i messing vil jeg huske at det vanket en 50-øring pr kilo, iallefall var det god betaling kan jeg huske. Jeg hadde samlet sammen flere esker og sekker som jeg en dag fikk min onkel til å ta med seg fra Storskjæringa i Smørfjord og til Billefjord, og det ble en pen slump penger kan jeg huske. Men dette varte ikke evig, så da var det å se seg om etter andre inntektskilder.
Om skolegang, krigstid med evakuering og livet som pensjonist 
Mearrasiida (tidligere navn: Sjøsamisk kompetansesenter) har fått tillatelse til å dele et intervju med Abraham Andersen som ble gjort i 1999 av den tidligere stiftelsen Neveragain. Takk til Marion Palmer som gjorde oss oppmerksom på dette intervjuet.
Abraham Andersen (f. 1913) fra Kvalsund er sjøsame og har i alle år drevet med jukse- og garnfiske. Foreldrene drev fiske og småbruk og hadde syv barn. Barndommen var fylt av stor armod. Klær ble laget av kuskinn og maten besto hovedsakelig av fisk. Her forteller Abraham om oppveksten, krigsår med evakuering og årene etter krigen.