Patronhylser

Av Hartvig Johansen, Jonsnes i Porsanger


Minner fra etterkrigstiden
 
I min barndom var det ikke noe som kaltes for lommepenger. Det kunne hende at jeg av og til fikk en to-øring, og var jeg riktig heldig kunne det vanke noe mer. En sjelden gang kunne jeg få en 50-øring av en gammel onkel eller bestefar, og det var mye penger på 1940-tallet. Men vi ungan var oppfinnsomme.

Krigen var over, og det lå verdifulle metaller etter Hitlers hær som vi fort fant ut kunne omsettes til penger hos skraphandleren i Billefjord. For tomhylser i messing vil jeg huske at det vanket en 50-øring pr kilo, iallefall var det god betaling kan jeg huske. Jeg hadde samlet sammen flere esker og sekker som jeg en dag fikk min onkel til å ta med seg fra Storskjæringa i Smørfjord og til Billefjord, og det ble en pen slump penger kan jeg huske. Men dette varte ikke evig, så da var det å se seg om etter andre inntektskilder.

Det ble betalt én krone i skuddpremie for kråker, skjur og ravn, og det samme ble det betalt for fugleungan. Om våren før ungan fløy ut av redet var det om å gjøre å finne reirene, knerte ungan og putte dem i en tom kunstgjødselsekk. Så var det å hoppe på mammas sykkel og sykle 10-11 km til lensmannen i Billefjord med Skjurereirfangsten, som talte 10 til 15 fuglunga. Lensmannen klipte av den ene foten på hver unge og betalte ei krone per fot. Deretter ble alt putta tilbake i sekken og kasta på dertil egnet plass, som oftest i ei stikkrenne. Den dagen var det en holden pjokk som gikk ut fra lensmannskontoret med en pen sum penger. Dette kunne gjenta seg 3–4 ganger i løpet av noen hektiske dager i mai/juni.

En guttunge fra Lakselv var svært heldig. Han hadde en bestefar som var en ivrig kirkegjenger, men bestefaren hadde for vane eller helst en uvane å sovne av under gudstjenesten. Dette var selvfølgelig svært flaut, og presten Elvenes måtte jo ikke se at han sov i kirka under prekenen, det ville bli for galt at en så respektert herremann sov under prestens tale. Men denne herremannen kom på en god ide: Hans sønnesønn kunne sikkert bli med bestefaren i kirka og dytte bort i han om han oppdaget at bestefaren begynte å «nikke» litt.

Dette gikk svært godt lenge, 1 krone for hver søndag det var gudstjeneste i Lakselv var noe både bestefaren og barnebarnet var fornøyd med.

Men så en søndag kommer Elvenes bort til disse to kirkegjengerne for å slå av en prat, og i samtalens løp skryter presten av pjokken fordi han også er blitt sånn en flink kirkegjenger, hvor i pjokken samtykker og tilføyer «å så får æ 1 krone for å holde bestefar våken mens du preker».


Bilde av patronhylser: Wikipedia
B
ilde av skjurereir: Wikipedia