Av Steinar Nilsen, Smørfjord
Vi har i familiens hende et brev skrevet av min bestemor, datert Korsvika 15. juni (1946). Brevet gir et spennende glimt fra familiens evakueringshistorie. Vi får her innsikt i bestemors personlige opplevelse mens hun enda er evakuert. Et dokument skrevet der og da. Brevet var skrevet til bestefar. I brevet går det fram at bestefar hadde fått reise nordover til Finnmark, mens bestemor ble gående og vantrives i Selnes (et sted i Åfjord). Hun skriver at hun fant ut at hun skulle reise til leiren (Korsvika), for å vente der på reisetillatelse nordover.
Det viste seg at det ble enda større påkjenning for henne der, for hun så at de fleste andre som var innom leiren fikk reise etter kort tid, men hun måtte vente i det uendelige. Hun ber bestefar ordne så hun og barna også skal få komme nordover. Ellers ville de komme til «å vantrives ihjel».
Litt utfyllende fakta: Korsvika er navn på et område ved Trondheim, der det våren 1946 ble satt opp en samleleir for finnmarkinger som skulle nordover i løpet av sommeren. Filmavisen nr. 18 – 1946 hadde en reportasje fra flyktningeleiren i Korsvik, som man kan se på nrk.no.
Mine besteforeldre, Hjalmar Nilsen og Lea (f. 22.12.1893), var evakuert fra Nordmannseth ved Smørfjord til Åfjord (i brevet nevnes stedet Selnes). Ellers vet jeg at familien til bestefars bror, Frans Nilsen fra Olderfjord, også var i Åfjord. Familien Nyland fra Olderfjord var også i Åfjord. I boka «Fotografene Brevold» utgitt av Åfjord heimbygdslag i 1997 er det på side 61 et bilde av evakuerte finnmarkinger, og her ser vi familiene til Hjalmar og Frans samt Nyland-familien. I boka står at de evakuerte i de siste krigsårene bodde på Fredmoen. For øvrig vet jeg at det var flere finnmarkinger i Åfjord. Blant annet har Waldemar Aslaksen fra Selkop i Kokelv fortalt sin historie, han var med sin familie evakuert i Åfjord. En familie fra Lakselv var også evakuert på Breivik i Åfjord.
Brevet gjengis her ordrett, har bare rettet klare skrivefeil i henhold til nyere rettskriving. Brevet er skrevet på norsk, men til daglig snakket bestemor og bestefar samisk med hverandre. Bestemor behersket både norsk, samisk og kvensk tidlig i livet, fordi alle tre språkene ble brukt i hennes hjem i Olderfjord da hun vokste opp. Den varianten av norsk hun brukte er imidlertid en del påvirket av antakelig både samisk og kvensk. Det kan ha gitt opphav til for eksempel en del av den særpregede ordstillingen hun brukte når hun skrev. I avskriften av brevet her er hennes egen ordstilling beholdt. Selve rettskrivinga ellers avvek ganske mye fra korrekt og forståelig norsk, så det er blitt rettet opp.
Korsvika den 15-6
Kjære Hjalmar!
Takk for brevet som jeg fikk akkurat før vi reiste. Du vet siden du skrev at vi skulle ordne med legeattestene, så trodde vi at du er på vei å hente oss, og vi ordna oss med legen, og pakka inn alt det vi hadde, og når da Frans kom å hente sine, så ble det så langsomt at jeg bestemte meg å reise til leiren hit. Og dem telegraferte straks etter reisetillatelsen, og fikk svar at vi får ikke reise oppover før om en måned. Du kan tro at det var fryktelig, først har man vantrivdes i den Selnes siden du reiste, og skal man enda være her så lenge så kommer jeg å gå åt, for her er enda verre som i Selnes, når man ser at folk kommer og er bare en liten stund så reiser dem igjen. I dag reiser Ole Sjursen og Sverre Jakobsen oppover, det er bare vi som bli igjen, det er som vi ikke hører engang dit, eller er det du som har ordnet det slik at vi ikke får komme før opp, prøv å ordne at vi også får reise opp, eller vil du kanskje ikke ha oss der. Det er vel ikke verre for oss som for de andre, vi har jo ikke så små at vi ikke kan klare oss der. Frans lovte jo å ta de minste til seg. Ja prøv å ordne det slik at vi kommer oss oppover straks, vi vantrives her i hjel.
Hilsen din Lea.